SPEED MARKETING

Tilbud til alle!

Hvordan etablere forretningspraksis med digital markedsstrategi som utgangspunkt. Skal du lykkes med din virksomhet, så må du tenke digitalt fra dag én!
KLIKK HER
Speed Marketing - Jarle Ørnebo | Aldri har det vært enklere å være gründer!
40962
post-template-default,single,single-post,postid-40962,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,select-child-theme-ver-1.0.0,select-theme-ver-1.8,smooth_scroll,side_menu_slide_with_content,wpb-js-composer js-comp-ver-4.12,vc_responsive
 

Aldri har det vært enklere å være gründer!

Aldri har det vært enklere å være gründer!

Aldri har forholdene vært mer tilrettelagt gründere enn i dagens marked. Skattesystemet, byråkratiet, rapportering og støtteordninger har aldri vært bedre. Mye gjenstår men proposjonalt med dette har vi fått en ny gruppering på linje med bønder. De klager og krever særfordeler.

 

En gründer skal per definisjon ikke ha særbehandling. Da er vedkommende ingen grûnder. Derimot likebehandling, lik konkurranse og tilrettelagt for det frie marked, er forutsetninger gode nok for nye etablerere. Dette gjelder om det er nye produkter i nye markeder eller eksisterende produkter i kjente markeder. Innovasjon eller disrupsjon.

Blue graph

 

Tidenes gründersatsing med mer enn enn 400 millioner kroner årlig på å gjøre Norge til et bedre gründerland har gitt alle de forutsetninger ingen tidligere har sett. Noen har sagt at det er for lite. Noen har hevdet at det er for sent. Til det er svaret altfor enkelt; Klarer en ikke å skape verdiskapning på dette, bør en heller kutte hele ordningen. Det blir ikke flere arbeidsplasser av flere penger til meningsløse ideer!

 

Men det meste fra regjeringen har så langt virket. Stikk i strid med alle advarsler. Den økonomiske styringen med et H/FrP ville sikre Norge ny resesjon og økonomisk tilbakegang. Etter tre år kan vi se at mange virkemidler for å bremse arbeidsledigheten og øke satsingen på nyetableringer, innovasjon og effektiv avbyråkratisert næringspolitikk har virket og virker fortsatt.

 

Enklere tilgang på penger, kompetanse og nettverk er blant grepene vi har sett i denne regjeringsperioden.

 

Finansministeren la frem på Oslo Innovation Week sin plan for skattekutt som fremmer vekst. I tillegg er ordninger som hjelper gründere i startfasen styrket, herunder etablerertilskuddsordningen (150 MNOK), pre-såkornfond (100 millioner kroner i 2016) og såkornfond. I et pre-såkornfond delfinansierer staten prosjekter sammen med private investorer. Ordningen skal føre til at private aktører investerer i unge, innovative bedrifter.

moteplass-for-grundere-870x453

 

Det har vært en formidabel vekst i nye møteplasser som samler gründere med kompetanse og kapital. Over 30 millioner kroner har blitt gitt til å styrke Innovasjon Norges tjenester rettet mot gründere, blant annet mentorordningen, og støtteaktiviteter som fremmer gründerskap i næringsklynger.

 

Ikke nok med det. Vi har nå sett en styrking av Forny2020-programmet med 90 millioner kroner. Programmet gir støtte til nystartede bedrifter, og har som mål å gjøre resultater fra offentlig forskning om til salgbare produkter.  Det er blant annet opprettet en stipendordning for studenter og stipendiater som ønsker å bli gründere. Ordningen skal prøves ut i 2016 og får en ramme på 25 millioner kroner innenfor Forny2020. Idélab, et program som skal bidra til nyskaping gjennom teknologi- og kompetanseoverføring mellom sektorer er også etablert.
Et annet prosjekt vi kjenner er Vekst, programmet for å mobilisere lovende gründere som ellers er underrepresentert blant norske gründere i dag.

 

Resultater kommer og interessen rundt etableringer har blitt mye større nå som regelverket mot det offentlige er effektivisert og forenklet.
Regjeringen har styrket nasjonalt program for leverandørutvikling med 10 millioner kroner. Programmet skal bidra til at offentlige innkjøp bidrar til innovasjon og gründerskap.

 

Et vanskelig men viktig området er å finne en rettferdig og effektiv løsning for insentivordninger overfor ansatte. Det forventes at regjeringen holder løfter når det sies at medeierskap, aksjer og opsjoner til ansatte skal bli mye enklere og effektive avlønningsmekanismer!

 

Skattesystemet

Innretningen av skattesystemet påvirker lønnsomheten av å investere i Norge og kan påvirke tilgangen på privat kapital for gründere. Litt avhengig av etablererform mellom et aksjeselskap eller ansvarlig selskap, er egenkapitalen viktig for robustheten i en sårbar tid. Egenkapitalen kan komme fra gründeren selv, venner, familie, forretningsengler, tilskudd og subsidier. Når virksomheten har inntekter blir også finansieringskilder som lån, såkornkapital og venturekapital aktuelt. I vekstfasen etter at virksomheten er lønnsom kan børsnotering og obligasjonsmarkedet gi flere kilder til finansiering.

penger

Et komplisert skattesystem  med mange særskilte ordninger øker både næringslivets kostnader knyttet til å etterleve regelverket og det offentlige tilsynet. Det kan også gi dårlige investeringsbeslutninger for samfunnet og åpne for uproduktive skattemessige tilpasninger. Vi har vært vitne til flere forenklinger, og ikke minst fjerning av avgifter, men verdien av forenkling for den enkelte gründer har ofte mer verdi i seg selv enn selve antall avgifter og avgiftsnivået.

 

Det aller viktigste tiltaket regjeringen kan iverksette er en forenkling og fjerning av forskuddsskatt. Den kan i prinsippet gjøres frivillig. Bedrifter i etablererfasen og bedrifter med store variasjoner kan ha det mye enklere ved å velge etterskuddsvis betaling.

 

Selskapsskatten er satt ned for å sikre konkurranseevnen. En gradvis fortsatt forutsigbar reduksjon vil sikre investeringsvilje i dag mot fremtidig lønnsomhet.

 

Merverdiavgiften er den mest rettferdige skatten lagt på forbruk. Allikevel vil en harmonisering av satser og fjerning av alle fritak kunne gi mer gevinst bare i forenkling enn de som måtte lide av et påslag på prisen. Det har vært mye usikkerhet rundt MVA reglene i en verdikjede leveranse der fradragene er ulike og ulike definisjoner av egen virksomhet har gitt ulike utsalg. Slike spekulasjoner har gitt eksempelvis en vridning i markedet for billettleverandører helt forskjellige konkurranseforhold. Enten du er formidler, portal, systemleverandør, videreselger så har de alle ulike mva regler. En ytterligere forenkling av mva reglene vil unngå nye problemstillinger rund delingsøkonomien og tjenester utført med automatiserte formidlertjenester.

 

Regjeringen må være forsiktig med å overby støtteordninger til skade for kreativitet og nyskapning!

 

Mens land som Spania med over 20% arbeidsledighet er rangert høyest på PMI-indeksene skyldes det i hovedsak en styrt lønnsnedgang parallelt med skattereduksjon. Kreativiteten og nyskapning har kommet som følge av nedgangstider med reduserte subsidier fra EU.

 

Norge bør fokusere mest på tilretteleggelse fremfor subsidiering. Det blir det samme som å putte kunstig åndedrett i «liksom» bedrifter som egentlig aldri burde vært startet. Der regjeringen har hatt suksess er tilrettelegging, forenkling og effektivisering av landbruket. Selv om folk ropte varsko om et Norge som vil gro igjen, har politikken faktisk ført til reduksjon i nedleggelser og økt produksjon samt lønnsomhet.

 

Med for mange programmer og for mye penger resulterer man i mentor ordninger, prateklubber og samlinger hvor folk prater om sin fortreffelighet fremfor å skape noe som er en forskjell fra dagens virksomheter.  Vi må forsikre oss ikke å skape en ny gruppe  snyltere! Grundere som lever av kunstig åndedrett og lar det offentlig gjøre hele gründerjobben for deg, vil få negativ effekt!

 

Det er mange programmer. Kanskje for mange nye og  med for mye penger

 

Programmer som såkornfond og etablerertilskudd har nyetablerte foretak som sin primære målgruppe. Disse programmene skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift. Nyetablerte foretak kan imidlertid også benytte seg av de store innovasjons og forskningsvirkemidlene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

 

BIA er det største næringsrettede programmet som forvaltes av Forskningsrådet. BIA støtter de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene i bredden av norsk næringsliv. Regjeringen har økt rammen til brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 160 millioner kroner. Blant foretakene som fikk innvilget støtte fra BIA i januar 2015, var 27 prosent yngre enn 4 år. Størrelsen på beløpene som ble innvilget til de yngste bedriftene var også på nivå med de store bedriftene. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til BIA i 2016.

 

SkatteFUNN er en skattefradragsordning for foretak som driver forsknings­ og utviklingsarbeid, og er åpen for alle bransjer og bedrifter.  Nesten halvparten av de nye SkatteFUNN­prosjektene  utføres i bedrifter med færre enn ti ansatte. Samlet kostnadsbudsjett for nye godkjente prosjekter i SkatteFUNN i 2014 var på til sammen 7,6 mrd. kroner, og budsjettert skattefradrag var på 1,3 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å styrke SkatteFUNNordningen for 2016.

 

Bruken av ekspertutvalg er nytteløs!

 

Regjeringens iver etter å bruke ekspertutvalg har nok vært mer latterlig enn virksomhetsfull for politisk ledelse. Siste eksempelet med utvalget om fremtidens NRK lisens der konklusjonen endte med avgift per husstand. I en digital tilværelse hvor sanntids TV  har stupt til fordel for etterspørselsbaserte programmer, vil et kollektiv på 8 studenter betale samlet det samme som en enslig person. Mens politikerne flest håpet et rasjonelt utvalg med direkte finansiering over statsbudsjettet (som administrativt hadde vært en stor besparelse) blir det fornyet debatt som følge av «eksperters» forkludring.  Det samme kan fort gjelde for  Produktivitetskommisjon for ny vekst eller Regelrådet som skal forhindre at staten innfører regler og krav som pålegger næringslivet unødige byrder.

 

Hvem er det som lykkes?

Menon Business Economics har undersøkt kjennetegn ved norske gründere som lykkes. Utvalget er små oppstartsbedrifter som er stiftet som aksjeselskap. I denne studien er suksessfulle
gründere definert som gründere som oppnår over 500 000 kroner i årlig verdiskapning pr. sysselsatt, og som har hatt en gjennomsnittlig årlig veksti verdiskaping på over ti prosent i tiårsperioden som ble studert. Ti prosent av utvalget ble definert som gründere som lykkes. Noen kjennetegn ved disse er at de som har vært gründere tidligere, har lavere sannsynlighet for å havne i en situasjon hvor bedriften går med tap. Gründere med høy formue før oppstart har tendens til enten å havne i kategorien blant dem som lykkes godt, eller blant dem som går med tap. Det kan skyldes at formue kan fjerne likviditetshindre, men kan også føre til mindre dedikert ledelse, fordi risikoen for gründeren er relativt lav. Gründere som lykkes, bor ofte i storbyene. Det kan skyldes at det er lettere å finne relevante kunder og riktig kompetanse i store arbeidsmarkeder. Det er flest gründere som lykkes i næringer med store krav til kunnskap, teknologi eller produksjonskapital. Fem år etter oppstart har en større andel av de mannlige gründerne oppnådd suksess enn de kvinnelige gründerne.

 

Hva er en gründer?

En gründer bruker tilgjengelige ressurser på nye måter. (Schumpeter 1934). En gründer er en beslutningstaker hvis hele rolle springer ut av hans årvåkenhet overfor hittil ubemerkede økonomiske muligheter (Kirzner 1973). En gründer etablerer – gjennom skjønnsmessige vurderinger av prosesser, ideer og goder – en likevekt, ved å påta seg den risiko og usikkerhet som er forbundet med et økonomisk samfunn (Cantillon 1755).

 

Det er lagt til grunn at en gründer ikke er en som stifter selskap, fører regnskapet eller er rådgiver. En gründer er nødvendigvis ikke en innovatør, oppfinner men kanskje heller en kremmer.

hr-i-vekst

En forenklet hverdag for gründere flest!

Tenk deg at du nå kan stifte hele aksjeselskapet elektronisk. Dette er et alternativ til dagens papirbaserte løsning, og medfører at stiftelsesprosedyren blir enklere og mer smidig ved at stifterne kan kommunisere med hverandre elektronisk, opprette stiftelsesdokumentet elektronisk og underskrive dokumentet ved bruk av elektronisk signatur.

 

For gi bistand til forretningsutvikling og hjelp til å finne frem i jungelen av informasjon og tilbud i hele Norge (selskapsform, registrering, skatt og avgift, regnskap og revisjon, forsikring
osv.), har Innovasjon Norge utviklet en gründerportal for bedriftsetablering. Portalen er utviklet i samarbeid med Altinn. Den består av en ny nettside under Innovasjon Norge

 

Digitaliseringen innebærer blant annet innføring av døgnåpne selvbetjeningsløsninger og mulighet for kontakt med selskapets rådgivere utover ordinær arbeidstid gjennom en chatløsning. Digitaliseringen vil innebære en betydelig reduksjon i saksbehandlingstiden for søknader om etablerertilskudd. Det skal også bli enklere å fylle ut søknadsskjemaene.

 

Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet, og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig. På nettstedet «Starte og drive bedrift» på www.brreg.no finnes veiledninger og lenker til andre relevante nettsider med informasjon om forhold som gründere må betrakte ved oppstart av en bedrift.

 

Digitalisertinnrapporteringen til Skatteetaten, NAV og SSB for arbeidsgiverne med a-ordningen har gjort det enklere å ansette og rapportere på de ansatte. Dette  sparer næringslivet for 600 millioner årlig. selv om mye gjenstår  så har opprydding i diettsatsene og reiseregningsregler gjort hverdagen noe enklere for både ansatte og arbeidsgivere, ikke minst opphevelse av kravet til oppbevaring av originalbilag.  En forenkling er også at  frivillige organisasjoner slipper å levere lønnsoppgaver og betale arbeidsgiveravgift.